tirsdag 18. august 2015

Er amputasjon redningen for Y-blokken?


Innlegget fra Torgeir Rebollero Pedersen 12. august er historisk. For første gang skriver en forsvarer av Y-blokken at dens forhold til Trefoldighetskirken og Deichmanske bibliotek er problematisk. Det er en annen erkjennelse enn vi fikk i Siri Hoems kronikk 5. august. Bjørn Cappelen skiller 13. august mellom vellykkede og mindre vellykkede endringer av byens topografi og medgir at Y-blokken kommer Deichman for nær.
            Det er riktig at jeg var med i Morgenbladets jury som i 2007 utpekte Høyblokken og regjeringskvartalet som et av de 12 viktigste anleggene etter 1945. Men min interesse for Erling Viksjø går lenger tilbake. I 1999 hadde jeg ansvaret for en Viksjø-utstilling i Arkitekturmuseet, og i avisdebatten som fulgte skrev jeg en kronikk i Aftenposten om Viksjø og hans byprosjekter. Der var jeg negativ til Oslo helseråds spisse hjørne mot St. Olavs plass og beklaget den skjebne som Y-blokken og lokket ga Arne Garborgs plass.

            Y-blokken demonstrer modernismens svake forståelse av den historiske byen. Høyblokken har en helt annet forankring i den urbane situasjon. Den tilpasser seg lindealléen og ligger der hovedinngangen skulle være i Henrik Bulls planlagte regjeringsanlegg. Nå gjelder det å forsvare Viksjø der han er sterkest og kjempe for å få tilbake den opprinnelige profilen til Høyblokken. Når det gjelder overgrepet Y-blokken, blir det en smakssak om man skal gå for amputasjon eller henrettelse. Sannsynligvis blir det siste det mest skånsomme.

Publisert i Aftenposten 18. august 2015

Det er forskjell på Skansen og Y-blokken


Det er stor likhet på skjebnen til Skansen og Y-blokken, hevder Siri Hoem i en kronikk 5. august. Skansen ble revet fordi den forstyrret opplevelsen av Akershus festning og nå vil man fjerne Y-blokken fordi den er uheldig i byrommet.
            Men ulikhetene er viktigere. Viksjø klinte den ene armen til Y-blokken inntil Deichman og kom med merkelige påstander om behovet for å skille biblioteket fra Trefoldighetskirken. Lars Backer trakk Skansen lengst mulig bort fra Akershus. Nærmest festningen satte han en teltkonstruksjon som siden kunne fjernes. Lars Backer bygde på et naturlig landskap. Erling Viksjø manglet tomt og støpe et betongdekke over Arne Garborgs plass og fjernet opplevelsen av et viktig trekk i byens topografi, Hammersborghøyden. I dag er landskapssituasjonen endret på en uheldig måte begge steder. På Hammersborg  var arkitekten overgriperen, på Kontraskjæret Riksantikvaren som skapte en historieforfalskning ved å la terrenget skrå opp mot festningen.

De topografiske skadene som Riksantikvaren og Viksjø påførte byen er kostbare å rette opp. Vi får nok ikke bort betongdekket over Arne Garborgs plass. Men om vi igjen får oppleve Trefoldighetskirken og biblioteket som to tydelige monumentalbygg i byen, vil mye være vunnet. Det vil også være en lettelse å slippe det ubehagelige byrommet foran Deichman med avvisende kontorfasader, et krumt hjørne og et nødvendig hull for brannstasjonen. Viksjø var en betydelig arkitekt, men Y-blokken er en uheldig løsning for byen.

Publisert i Aftenposten